onsdag 3. april 2013

Alt har sin slutt

Etter mange myggstikk i Tambaram så ble overnattingen på delux suiten i YWCA GUEST House fortreffelig. De siste ting ble handlet inn, det siste sterke indiske måltidet ble fortært og dermed gjenstod tilslutt bare hjemreisen via Dubai.

Takk for at du har fulgt bloggen, takk for at du har interesse for arbeidet som gjøres i Tamil Nadu i India.

Pastorseminar i Cuddalore


Barnehage, dans, menighet og skolehjelp

Helt ut mot havet ligger et lite hus hvor det blir drevet barnehage, leksehjelp og menighet på stedet hvor Tsunamien slo inn som verst i India for snart 9 år siden. Prosjektet på dette stedet var jeg med på å starte da Ann Kristin og jeg besøkte plassen like etter den forferdelige katastrofen. Lite visste vi da om at dette skulle bli starten på et flott arbeide som hjelper fattige på dette litt avsidesliggende stedet helt ut mot kysten. 

Også dette prosjektet mangler midler, men foreløpig har IRR Misjon klart å holde dette gående ved Guds nåde. Min rapport som har besøkt stedet er at her foregår fint arbeide som absolutt bør videreføres. 

Siden det er strømbrudd hele tiden så trenger de batteri og en inverter for å ha strøm til vifter og lys når strømmen går. Og strømmen forsvinner flere timer hver eneste dag. De har ikke nok energi i Tamil Nadu. Jeg klarte å få samlet noen kroner og noen rupies delvis av egne midler slik at de kan få installert dette utstyret.

De hadde laget et flott program med dans, flagg og skriftlesing for oss da vi kom. Enkelt, men morsomt. Ungdommene som danset har blitt frelst i menigheten her. De kommer alle fra hinduistiske hjem.

Tilbake under trærne igjen



Jeg har alltid trodd dette stedet like ved Tambaram het Anaparam, men så enkelt var ikke navnet. Navnet var visstnok mye lenger, muligens heter det Anandapuram om Google maps har rett.

Jeg var på dette stedet hvor vi hadde møte under åpen himmel mellom to hus for flere år siden. Senere fikk de bygget et kirke på en tomt som visstnok var eid av to brødre eller iallfall to eller flere fra samme familie. Det første bildet viser dette lokalet. På grunn av ting jeg ikke kjenner til har menigheten måttet flytte lenger ned i gata i retningen som vår kjære venn viser oss på bilde nummer to. Dermed ble det igjen måter under trærne på en liten gårdsplass bare et titalls meter fra det gamle lokalet. Huset i bakgrunnen innholdt også et lite rom med to plaststøpemaskiner som jeg måtte be for. Nå er det ikke første gang jeg ber for maskiner, så dette gikk bra. Disse folka fortjener virkelig en velsignelse slik de står på for å tjene sine penger og stiller sitt hus og sin gårdsplass til rådighet for menigheten. 

Det ble som vanlig et herlig måte på dette stedet med 30-40 mennesker til stede. En herlig liten utpost.

Plaststøpemaskinene produserte forøvrig plastkorker til flasker.