Vennene i Tambaram hadde lagt lista meget høyt foran årets påskedrama. Det var lyd og lysutstyr, sangere, musikere, mange microfoner og en rekke andre effekter. Porten inn på plassen var pent dekorert og idet mørket falt på så begynte folk å strømme til i store mengder. Det var 400 stoler på gårdsplassen, men det satt ca 100 barn helt foran på bakken.
Når Passion of Christ ble vist på storskjerm med et vannvittig lydtrykk fra store høytalere både foran og bak så gjorde dette et voldsomt inntrykk. Jeg måtte nesten snu meg for hvert eneste piskeslag.
-Hvordan skal de ta dette videre, tenkte jeg. Hvordan skal de kunne ha drama og skuespill etter en slik sekvens?
Skuespillet fortsatte med samme nerve og innlevelse og var meget profesjonelt utført. Nelson jr. som hang på korset gjorde en kjempeinnsats, jeg ble nesten engstelig for helsen hans under det tamilske skuespillet.
Det hele endte godt med en voldsom himmelfart med blitz, røk og hvite klær fra taket på huset. En virkelig grand finale. På taket sto også Nelson som kom med sin appell om at alle kunne søke frelse etter møtet. Det var veldig mange som kom fram til forbønn. Mange hinduer ønsket å bli frelst. Vi ba til Gud med mange mennesker.
