Det går stort sett i ett for tiden. Søndag preket jeg i to forskjellige mengiheter og det gjorde jeg også på mandag. Mandag kveld ble meget spesiell. Jeg besøkte en liten menighet med få ressurser, men hvilken kveld det ble. De hadde lite sangkrefter, pastoren sang og priste Gud uten andre musikkinstrumenter enn en tromme og noen pinner og en tamburin i salen. Jeg hadde med gitaren, men ofte lyder det best å synge helt uten instrumenter i disse lokalene med blikktak, så det ble litt av hvert. Når jeg tenker på hvordan vi diskuterer musikk, stil, rytmer og tonearter hjemme så blir jeg nesten flau. Her priser de Gud med det de har uten å klage. Det er sjeldent jeg kjenner Guds nærvær så sterkt som jeg gjorde i kveld. Dette ble en spesiell kveld. Jeg ba for alle tilstede og vi hadde et herlig møte. Må virkelig si det er mange flotte menigheter i India og dette var en liten fin menighet med masse kjærlighet. Pastoren har også et meget godt vitnesbyrd. I går så var jeg i en større menighet, de er i ferd med å bygge en ny etasje med plass til 2500 mennesker. En annen pastor vi var hjemme hos bygger også. Bygget blir kjempeflott med plass til mange hundre, ja kanskje tusen mennesker. På pastor-seminaret idag var det over 80 pastorer og de fleste av disse har menigheter med mange hundre medlemmer. Det er derfor et stort privilegium for en nordmann med bakgrunn i små norske menigheter å undervise disse. Tilbakemeldingene er så positive. Alle er så hyggelige mot meg og jeg får mange nye venner.
Gitaren som jeg har på skuldra gjør også at jeg blir en stor stjerne her nede. Mens jeg hjemme er en enkel gitarist som lever i skyggen av mine mange flinke gitarspillende brødre så er det totalt annerledes her nede. Selv mannen i resepsjonen ville kjøpe sangkassetter av meg uten å ha hørt meg spille eller i det hele tatt sett noe annet en trekket til gitaren. Ja, ja, jeg har ikke gitt ut noe album og ikke har jeg tenkt til det heller, men her nede hindrer ikke dette meg i å være en stor gospelstjerne. Etter møtene drar jeg en G-akkord for ungdommen og da bare måper alle i begeistring over hvordan jeg klarer å plassere fingrene på det underlige instrumentet. Jeg har nesten ikke lyst til å dra hjem igjen :-)
